Å klatre i trær på en tallerken.

Da jeg var lita hadde vi noen tallerkener hjemme med et tre som så så perfekt ut å klarte i. Virkelig et drømmetre for ei lita klatre mus som jeg var (er). Hver dag mens jeg satt å venta på å få forsyne meg, siden jeg var matmons nummer én, satt jeg å klatret i treet med fingrene, og så for meg hvor føttene skulle settes for ikke å falle ned, men nå helt opp til de øverste grenene. Da jeg begynte å handle i bruktbutikker så jeg etter slike og lignende fat hver gang jeg besøkte butikken. Vi hadde brune hjemme, men jeg visste de skulle finnes i min yndlingsfarge grønn også, så jeg speida i månedsvis. I årevis faktisk, og jammen ble de funnet til slutt. De er fra Staffordshire og jeg har bare funnet dem i brun, men leter fortsatt ivrig etter grønne.

Dype drømmetallerkener. 

Jeg har dog innsett at man realistisk sett ikke kan klatre særlig høyt i og med at det er mer en blomsterbusk enn et tre. Men når man er fire år er man jo ikke så realistisk..

Og flate, seks stykk fra Fretex, og et bredt smil. 

(Siste gang med elendig mobilbilde, men man tager det man haver.)

Boka den ligger på har forresten flere stilige plakater som bare venter på å få komme opp på veggen i den nye leiligheten som foreløpig har kliniske vegger.

Til slutt det jeg vil si er en litt vårlig gjeng med lys. Vi bruker stearinlys hele året, også nå når det lysner ute. Disse er litt vinteraktige, men blir flere sommerfarger fremover.

Nå skal jeg dra på jobb for å holde styr på 18 små fine miniballerinaer. 

- Trine Emilie